Ny i Norge: arbeidstillatelse, skattekort og en trygg jobbstart

En trygg jobbstart i Norge krever både et tydelig jobbtilbud og riktige formaliteter. Reglene avhenger blant annet av statsborgerskap og oppholdsgrunnlag.

Sjekk retten til å arbeide

EU/EØS-borgere og personer fra land utenfor EU/EØS følger ulike regler. EU/EØS-borgere kan normalt arbeide i Norge etter EØS-reglene og må følge aktuelle registreringskrav. For mange borgere utenfor EU/EØS kreves en oppholdstillatelse som gir rett til arbeid. Et tilbud alene gir ikke nødvendigvis denne retten.

UDI forklarer hvilken ordning som gjelder for ditt statsborgerskap, din kompetanse og jobben du skal utføre. Sjekk også om din eksisterende tillatelse gir arbeidsrett og hvilke begrensninger den har. Start i UDIs veiviser og velg ditt statsborgerskap. Les også UDIs spørsmål og svar for faglærte.

Ordne skattekort

De fleste som arbeider i Norge trenger skattekort og norsk identitetsnummer, enten D-nummer eller fødselsnummer. Skattekortet brukes til å beregne løpende skattetrekk. Det er ikke en arbeidstillatelse. Se Skatteetatens veiledning for utenlandske ansatte.

Uten skattekort må arbeidsgiver normalt trekke 50 prosent av lønnen. Dette er skattetrekk og ikke nødvendigvis den endelige skatten. Les reglene om skattekort for utenlandske arbeidstakere.

Din sjekkliste før oppstart

• Avklar arbeidsrett og eventuelle registreringer.
• Kontroller arbeidsgiver og skriftlig jobbtilbud.
• Ordne skattekort og eventuell ID-kontroll.
• Les arbeidsavtalen og be om forklaring på uklare vilkår.
• Ta vare på avtaler, timelister og lønnsslipper.

Kilder kontrollert 1. oktober 2026. Generell veiledning; særregler og avtaler kan gjelde.

Oppsigelse og prøvetid: hva bør du vite når jobben avsluttes?

Enten du vil bytte jobb eller mottar en oppsigelse, er det viktig å vite hvilke frister som gjelder. Begynn med arbeidsavtalen, og noter når oppsigelsen blir mottatt.

Oppsigelsen skal være skriftlig

En oppsigelse fra arbeidsgiver må være saklig begrunnet og oppfylle lovens formkrav. Arbeidsgiver skal drøfte saken med deg før beslutningen tas. Sier du opp selv, skal oppsigelsen også være skriftlig.

Sjekk oppsigelsestiden

Utgangspunktet er minst én måneds gjensidig oppsigelsestid, men ansiennitet, alder, tariffavtale og kontrakt kan gi andre frister. Utenfor prøvetid løper fristen normalt fra første dag i måneden etter at oppsigelsen er mottatt.

I skriftlig avtalt prøvetid er hovedregelen 14 dager, regnet fra mottak, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller følger av tariffavtale. Prøvetid betyr ikke at arbeidsgiveren står fritt til å avslutte arbeidsforholdet.

Ved uenighet: reager raskt

Du kan normalt kreve forhandlinger skriftlig innen to uker etter mottatt skriftlig oppsigelse. Andre frister kan også gjelde. Få rask hjelp fra fagforening eller advokat. Arbeidstilsynet gir generell veiledning, men avgjør ikke om oppsigelsen er gyldig. Se Arbeidstilsynets oversikt over oppsigelse og frister.

Avslutt ryddig

Ta vare på brevet og avtalene. Avklar siste arbeidsdag, overlevering av oppgaver og tilbakelevering av utstyr. Be om oversikt over sluttoppgjøret og attest. Ikke signer en sluttavtale du ikke forstår; få innholdet vurdert først.

Kilder kontrollert 1. oktober 2026. Generell veiledning; særregler og avtaler kan gjelde.

Et trygt arbeidsmiljø: dine rettigheter og plikter i HMS

Helse, miljø og sikkerhet handler om hvordan du kan gjøre jobben uten å skade deg selv eller andre. Gode rutiner fungerer best når alle kjenner dem og sier fra om problemer.

Du skal få nødvendig opplæring

Arbeidsgiveren skal sørge for opplæring som gjør deg i stand til å utføre jobben sikkert. Spør hvilke arbeidsoppgaver du kan gjøre selv, hvilke som krever ekstra kompetanse, og hvem du skal kontakte når du er usikker. Arbeidstilsynet forklarer blant annet retten til opplæring ved jobbstart.

Du har også plikter

• Følg sikkerhetsrutiner og verneinstrukser.
• Bruk pålagt verneutstyr riktig.
• Meld straks fra om feil og mangler som kan true liv eller helse.
• Medvirk i HMS-tiltak og det organiserte vernearbeidet.

Hvis du mener arbeidet ikke kan fortsette uten fare for liv eller helse, skal du avbryte arbeidet. Informer arbeidsgiver og verneombud om faren. Du skal også melde fra når du blir kjent med trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Les Arbeidstilsynets oversikt over arbeidstakers HMS-plikter.

Tre spørsmål på første arbeidsdag

Hvem er verneombud eller kontaktperson for HMS? Hvor finner jeg rutinene for avvik og nødssituasjoner? Hvilken opplæring trenger jeg før jeg begynner med utstyr eller risikofylte oppgaver?

Noter svarene på et sted du finner igjen. Når noe virker uklart, beskriv situasjonen konkret og be om veiledning før du fortsetter. Det gjør sikkerhetsarbeidet lettere i hverdagen.

Kilder kontrollert 1. oktober 2026. Generell veiledning; særregler og avtaler kan gjelde.

Syk på jobb: egenmelding, sykmelding og sykepenger

Når du blir syk, er det nyttig å vite hvem du skal kontakte og hvilken dokumentasjon som trengs. En sykmelding og retten til sykepenger er ikke det samme.

Meld fra til arbeidsgiveren

Gi beskjed om sykdom så snart som mulig, og følg arbeidsplassens rutiner. Egenmelding betyr at du melder fra uten sykmelding. Du må normalt ha jobbet hos arbeidsgiveren i minst to måneder for å bruke egenmelding.

Minimumsordningen er inntil tre kalenderdager om gangen og inntil fire ganger i løpet av ett år. Arbeidsgivere kan ha utvidede ordninger. Ved lengre fravær kan arbeidsgiver kreve sykmelding. Egenmelding brukes bare innenfor arbeidsgiverperioden. Sjekk NAVs regler om egenmelding.

Hvem betaler sykepenger?

For ansatte betaler arbeidsgiveren som hovedregel sykepenger de første 16 kalenderdagene, når vilkårene er oppfylt. Deretter kan NAV betale. Retten avhenger blant annet av opptjening, inntekt og dokumentasjon; normalt kreves minst fire ukers arbeid rett før sykdommen. Reglene er annerledes for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Les NAVs veiledning for din arbeidssituasjon.

Oppfølging er et samarbeid

Du skal medvirke i oppfølgingen og drøfte hva du kan gjøre på jobb. Arbeidsgiver skal vurdere tilrettelegging. Samtalen kan handle om oppgaver, arbeidstid og praktiske løsninger. Se NAVs oversikt over sykefraværsoppfølging.

Et praktisk første steg er å finne fraværsrutinen før du trenger den. Noter kontaktperson og hvor dokumentasjonen skal leveres, og følg med på eventuelle søknader eller oppgaver fra NAV.

Kilder kontrollert 1. oktober 2026. Generell veiledning; særregler og avtaler kan gjelde.

Ferie og feriepenger: slik fungerer rettighetene dine

Ferie gir tid til å hente seg inn. Feriepenger skal dekke bortfallet av lønn i ferien. Forskjellen er særlig viktig når du er ny i arbeidslivet eller har byttet jobb.

Hvor mye ferie har du rett til?

Ferieloven gir minst 25 virkedager ferie i året. Lørdager teller som virkedager, slik at dette normalt tilsvarer fire uker og én dag. Mange har fem uker gjennom tariffavtale eller annen avtale. Arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret, har rett til en ekstra ferieuke.

Arbeidsgiver skal drøfte tidspunktet med deg, men du bestemmer ikke fritt når all ferie tas. Du kan normalt kreve tre sammenhengende uker i hovedferieperioden fra 1. juni til 30. september. Les Arbeidstilsynets ferieoversikt.

Feriepenger opptjenes året før

Feriepenger beregnes av feriepengegrunnlaget i opptjeningsåret. Lovens ordinære minstesats er 10,2 prosent. Ved avtalt femte ferieuke er satsen ofte 12 prosent. For arbeidstakere over 60 gjelder egne høyere satser.

Har du ikke opptjent feriepenger året før, kan du likevel ha rett til ferie. Du kan som hovedregel motsette deg ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet, men det finnes unntak ved driftsstans. Se veiledningen om opptjening og utbetaling.

Planlegg før du bestiller

Be om avklaring av feriedatoene og hvordan feriepenger og lønnstrekk håndteres. Lag et enkelt feriebudsjett, spesielt det første arbeidsåret. Sjekk også kontrakten: Den kan gi bedre ferieordninger enn lovens minimum.

Kilder kontrollert 1. oktober 2026. Generell veiledning; særregler og avtaler kan gjelde.

Arbeidstid og overtid: kjenn reglene for timer og pauser

En travel uke skal fortsatt ha plass til pauser og hvile. Når du kjenner grensene for arbeidstid, blir det enklere å forstå vaktplanen og lønnsslippen.

Hovedreglene for arbeidstid

Alminnelig arbeidstid er som hovedregel maksimalt ni timer per 24 timer og 40 timer per sju dager. Mange avtaler har 37,5 timer i uken. Skiftarbeid og enkelte andre ordninger har andre grenser.

Du har rett til pause når arbeidsdagen er lengre enn 5,5 timer. Ved minst åtte timers arbeid skal pausene samlet være minst 30 minutter. Må du bli på arbeidsplassen, eller mangler et tilfredsstillende pauserom, regnes pausen som arbeidstid. Hovedregelen for sammenhengende hvile er minst 11 timer per døgn og 35 timer per uke. Det finnes lovlige unntak. Les reglene om arbeidstid, pauser og hvile.

Overtid og merarbeid

Arbeid utover avtalt tid er ikke alltid overtid etter loven. Timer innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid kan være merarbeid; tariffavtalen kan likevel gi bedre rettigheter. Overtid krever et særlig og tidsavgrenset behov.

Ved lovbestemt overtid er tillegget minst 40 prosent av avtalt timelønn. Med 250 kroner i timelønn blir det minst 350 kroner per overtidstime. Selv ved skriftlig avtale om avspasering skal overtidstillegget utbetales. Se Arbeidstilsynets overtidsveiledning.

Gjør dette i praksis

Noter når du faktisk begynner og slutter, og hvilke pauser du tar. Sammenlign med arbeidsgiverens registrering. Be om avklaring før ekstraarbeid dersom du er usikker på hvordan timene skal kompenseres.

Kilder kontrollert 1. oktober 2026. Generell veiledning; særregler og avtaler kan gjelde.

Lønn i Norge: minstelønn, lønnsslipp og tariffavtale

Et lønnstilbud er lettere å vurdere når du vet hvilke regler og avtaler som gjelder for jobben. Start med bransjen, arbeidsavtalen og eventuelle tariffvilkår.

Finnes det minstelønn i Norge?

Norge har ikke en generell lovfestet minstelønn for alle jobber. Det finnes likevel lovfestede minstesatser i bestemte bransjer gjennom allmenngjorte tariffavtaler. Blant dem er bygg, renhold, overnatting og servering. Gjeldende satser varierer blant annet etter bransje og kvalifikasjoner. Sjekk Arbeidstilsynets oppdaterte bransjeoversikt og satser.

Se på hele lønnspakken

Lønn avtales med arbeidsgiver. En tariffavtale kan gi rettigheter om lønn og tillegg. Be om å få vite hvilken avtale som eventuelt gjelder, og hvordan kvelds-, natt- og helgearbeid kompenseres. Slike tillegg er ikke automatisk like i alle jobber.

Ved lønnsutbetaling skal du få en lønnsslipp som viser beregningen og trekkene. Arbeidsgiver kan som hovedregel ikke trekke penger fra lønnen uten lovlig grunnlag. Les Arbeidstilsynets veiledning om lønn og lønnstrekk.

Din månedlige sjekkliste

• Sammenlign avtalt lønn med lønnsslippen.
• Kontroller registrerte timer og avtalte tillegg.
• Be om forklaring på trekk du ikke kjenner igjen.
• Ta vare på avtalen, timelistene og lønnsslippene.

Oppdager du et avvik, beskriv det skriftlig med dato, timer og beløp. Be om en begrunnet avklaring. Dokumentasjonen gjør det enklere å få hjelp fra fagforeningen dersom saken ikke blir løst.

Kilder kontrollert 1. oktober 2026. Generell veiledning; særregler og avtaler kan gjelde.

Arbeidsavtale i Norge: dette bør du sjekke før du begynner

En ny jobb starter med mer enn et godt førsteinntrykk. Arbeidsavtalen gir deg oversikt over hva du og arbeidsgiveren har avtalt. Her er de viktigste punktene å kontrollere.

Du har rett til en skriftlig avtale

Alle arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale. Arbeidsgiver har ansvaret. Varer arbeidsforholdet mer enn én måned, skal avtalen være klar snarest mulig og senest sju dager etter oppstart. Ved kortere arbeidsforhold og utleie av arbeidskraft skal den være klar når arbeidet starter.

Les disse punktene nøye

• Arbeidsgiver, arbeidssted, oppgaver og startdato.
• Om stillingen er fast eller midlertidig, og stillingsomfanget.
• Arbeidstid, pauser og ordninger for endring av vakter.
• Lønn, utbetalingstidspunkt og tillegg, blant annet for overtid.
• Ferie, feriepenger, oppsigelsesfrister og eventuell tariffavtale.

Er ansettelsen midlertidig, skal avtalen opplyse om varighet og grunnlaget for midlertidigheten. Prøvetid må avtales skriftlig. Den er normalt maksimalt seks måneder, og ved midlertidig ansettelse høyst halvparten av ansettelsestiden. Se Arbeidstilsynets krav til arbeidsavtaler.

Et praktisk råd før jobbstart

Lag en liste over punkter du ikke forstår. Be om konkrete forklaringer og skriftlig avklaring dersom tilbudet og avtalen sier forskjellige ting. Ta vare på avtalen og senere endringer, og spør gjerne en tillitsvalgt om hjelp.

Kilder kontrollert 1. oktober 2026. Generell veiledning; særregler og avtaler kan gjelde.